Hva skjedde 2003

2003 januar

Telefontrøbbel for Rødøy kommune

Nyheter 31/01 2003
Rødøy kommune – Nettavisa Polarsirkelen

Telefontrøbbel for Rødøy kommune
Det som trolig er overspenning på kraftverkets forsyningsnett har ført til flere skader på tekniske anlegg som tilhører Rødøy kommune.
Telefonanlegget inne i det kommunale kontorbygget på Vågaholmen er ødelagt og datamaskiner er satt ut av drift.
Det vil ta flere uker å få reparert skadene. Inntil videre omkobles telefonlinjene til blant annet kommunekontorene på Smiholmen og det tas i bruk mobiltelefoner.
Ved pas, kl 09:56

Statstilskott til strømabonnentene

Nyheter 30/01 2003
Statstilskott til strømabonnentene

Kraftlinje (foto:pas)
Abonnentene til Rødøy-Lurøy kraftverk får også i år tilskott som reduserer nettleia. For kundene i Rødøy-Lurøy kraftverks forsyningsområde betyr tilkottet 2,9 øre rimeligere pris per kilowatt. Til sammen får kraftverket vel 1,6 millioner kroner som skal fordeles direkte på abonnentene.
På statsbudsjettet i år er det bevilget 20 millioner kroner til utjevning av overføringstariffer og det er dobbelt så mye som på fjorårets budsjett.
I hele Norge er det 10 lokale kraftselskap i distrikts-Norge som får del av dette tilskottet. Tysnes i Hordaland får mest med 8,9 øre per kilowatt i tilskott.
Andre selskap i Nordland er Sjøfossen Energi AS, Skjerstad Kraftlag AL og Nord-Salten Kraftlag AS.
Ved pas, kl 10:02

NVE tar ut Storelva, men foreslår vern av Glomåga

Nyheter
Rødøy kommune Nettavisa Polarsirkelen 28/01 2003
NVE tar ut Storelva, men foreslår vern av Glomåga


Forsåga 2 (foto:pas)

Idag la Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fram sin innstilling til supplering av verneplanen for vassdrag. NVE foreslår at Storelva i Melfjorden og de tre vassdragene på nordsiden av Melfjorden (Nattmoråga, indre og ytre Stelåga) ikke skal vernes. Dette er helt i tråd med Rødøy kommunes standpunkt. Derimot foreslår NVE at Glomåga skal inngå i verneplanen. Dette er i strid med hva Rødøy kommune ønsker.
NVE skriver dessuten i sitt oversendelsesskriv til Olje- og energidepartementet (OED) at det er en utbredt frustrasjon i mange kommuner over at denne saken kjøres i så høyt tempo og uten at alle konsekvenser av vern er kommet fram. Dette er et punkt som Rødøy kommune la stor vekt på i møtet med NVE i forrige uke.

I NVE sin innstilling heter det:

NVE anbefaler vern av 40 vassdrag med et samlet utbyggingspotensial på ca. 6 TWh. I tillegg vil
hensynet til verneverdier og urørt natur kunne ivaretas i ytterligere 6 vassdrag gjennom vern av nye nasjonalparker og landskapsvernområder. NVE har lagt vesentlig vekt på hensynet til verneverdier og urørt natur. Synspunkter framkommet gjennom høringsprosessen er også tillagt vekt. Vi mener innstillingen sikrer norsk vassdragnatur på en god måte for fremtidige generasjoner, samtidig som en
ivaretar mulighetene for lokal og regional næringsutvikling basert på utnyttelse av stedlige
naturressurser.
Mange høringsinstanser trekker frem at de savner et bedre grunnlag for sine vedtak.
Det som trekkes frem er bl.a. et bedre og/eller oppdatert faglig grunnlag for en del verneforslag og fravær av utredning av konsekvensene av vern. Videre mener mange at høringsfristen har vært svært kort, noe som har umuliggjort en lokal/regional utredning
for å avbøte de manglene nevnt foran. Det vises i denne sammenheng til det bedre beslutningsgrunnlaget som forelå særlig i forbindelse med Verneplan III og IV.
NVE har forståelse for den frustrasjonen som gis uttrykk for i denne sammenheng. Vi vil imidlertid vise til den tidsrammen NVE har hatt til disposisjon. Når det gjelder de faglige utredingene, har en nå et langt bedre kjennskap til verneverdiene generelt enn på 70- og 80-tallet. Videre har de fleste vassdragene vært undersøkt i forbindelse med tidligere verneplaner og/eller konsekvensutredinger i forbindelse med konsesjonssøknader. På denne bakgrunn mener NVE at det foreliggende materialet er tilstrekkelig til å kunne foreta en forsvarlig innstilling vedrørende vernespørsmålet.

Om de enkelte forslag heter det i NVE`s innstilling:

Storelva i Melfjorden
Rødøy kommune og Rana kommune går imot vern av vassdraget. Nordland fylkeskommune går imot vern, mens Fylkesmannen i Nordland går inn for vern av vassdraget og viser bl.a. til at det utgjør del av et større sammenhengende naturområde som grenser til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Rødøy-Lurøy kraftverk og Salten Kraftsamband peker på utbyggingsmulighetene nord for Storvatn og vest for Evendalen og ønsker ikke vern av denne delen av vassdraget. Samarbeidsrådet for Naturvernsaker går inn for vern av vassdraget. Reindriftsforvaltningen mener reindriftinteressene må vektlegges sterkt
i vernevurderingen. Statkrafts konsesjon for Melfjordutbyggingen er ikke lenger aktuell for gjennomføring, NVE legger vekt på dette forholdet men anser ikke dette som et forhold som tilsier at vassdragene må tas med i verneplanen. Styringsgruppen har vurdert vassdragene individuelt på grunnlag av at vassdragene er ulike både når det gjelder verneverdier og størrelse, og NVE er enig i framgangsmåten. NVE er av den oppfatning at vassdraget har varierende men begrensede verneverdier, og på dette grunnlag anbefaler NVE ikke vern av vassdraget. Dette er også i tråd med lokale myndigheters uttalelser.


Glomåga (Glomdalselva)
Rana kommune og Rødøy kommune går imot vern. Nordland fylkeskommune går også mot vern, mens Fylkesmannen i Nordland går inn for vern. Rødøy-Lurøy kraftverk og Saltens Kraftsamband ønsker ikke vern av sidevassdraget Tverråga. Salten Friluftsråd og Samarbeidsrådet for Naturvernsaker går inn for vern, mens Reindriftsforvaltningen mener reindriftinteressene må vektlegges sterkt i vernevurderingen, men påpeker også at vern etter naturvernloven kan være et alternativ. Rana kommune går imot vern og viser til en mulig framtidig bygging av gassrørledning. NVE er av den oppfatning at vassdragsvern ikke nødvendigvis vil være til hinder for lokalisering av en eventuell gassrørledning i dette området.

Statkrafts konsesjon for Melfjordutbyggingen er ikke lenger aktuell for gjennomføring. NVE legger vekt på dette forholdet men anser ikke dette som et forhold som tilsier at vassdragene må tas med i verneplanen. Styringsgruppen har vurdert vassdragene individuelt på grunnlag av at vassdragene er ulike både når det gjelder verneverdier og størrelse, og NVE er enig i framgangsmåten. NVE legger avgjørende vekt på at vassdraget har vesentlige verneverdier og anbefaler vern av vassdraget.

Indre Stelåga / Ytre Stelåga / Nattmoråga Rødøy kommune har ikke merknader til at vassdragene ikke vernes. Nordland fylkeskommune går imot vern, mens Fylkesmannen i Nordland går inn for vern av vassdragene og viser bl.a. til at de utgjør del av et større sammenhengende naturområde som grenser til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Rødøy-Lurøy kraftverk og Salten Kraftsamband peker på at Indre Stelåga kan utnyttes sammen med andre vassdrag og ønsker ikke vern. Samarbeidsrådet for Naturvernsaker og Direktoratet for naturforvaltning går inn for vern av vassdragene. Reindriftsforvaltningen mener reindriftinteressene må vektlegges sterkt i vernevurderingen. Statkrafts konsesjon for Melfjordutbyggingen er ikke lenger aktuell for gjennomføring. NVE legger
vekt på dette forholdet men anser ikke dette som et forhold som tilsier at vassdragene må tas med i verneplanen. Styringsgruppen har vurdert vassdragene individuelt på grunnlag av at vassdragene er ulike både når det gjelder verneverdier og størrelse, og NVE er enig i framgangsmåten.


Styringsgruppen har ikke foreslått vern av vassdragene med begrunnelse at det er små vassdrag med begrenset verdi ut fra en helhetsvurdering. NVE er klar over at Nattmoråga utpeker seg landskapsmessig med et dramatisk fossefall ned mot fjorden, men slutter seg til styringsgruppens vurdering og anbefaler ikke vern av vassdragene.
Ved pas, kl 10:40

Rødøy kommune møtte NVE

Nyheter 24/01 2003
Rødøy kommune møtte NVE

NVE logo (foto:)
Idag formiddag møtte ordfører og rådmann i Rødøy kommune representanter for Norges vassdrags-og energidirektorat (NVE) i Oslo. På møtet la kommunen fram sine synspunkter på forslaget til supplering av verneplanen for vassdrag.
NVE er nå inne i sluttfasen av sitt arbeid med å supplere planen og vil så sende den over til videre behandling i olje- og energidepartementet (OED) før den forelegges Stortinget til endelig godkjenning.
Rødøy kommune presenterte sitt syn på at Storelva i Melfjorden og Glomåga må tas ut av verneplanen. En av de viktigste begrunnelsene for dette er at verneplanen vil kunne hindre muligheten for gassrørledning fra Nordlandssokkelen og inn til land. Andre viktige momenter er at verneplanen vil hindre mulighetene for å utnytte området til nye, miljøvennlige vannkraftprosjekter og lokal næringsutvikling innen bergverk, mineralutvinning, reiseliv og turisme. NVE vil legge fram sin innstilling i neste uke.
Ved pas, kl 11:21

Helgeland Avfallsforedling omorganiseres

Helgeland Avfallsforedling omorganiseres
Helgeland Avfallsforedling (HAF) omorganiseres. Fra nyttår er det gjort endringer i selskapsstrukturen og nå heter det HAF (IKS) mot HAF (DA) tidligere. Grunnen til endringene er at lovene og reglene om interkommunalt samarbeid er forandret. Endringene vil ikke bety noe for kundene eller befolkningen.
Den nye selskapsstrukturen innebærer at hver av kommunene får en viss eienandel i selskapet. Tidligere var hver deltakerkommune solidarisk ansvarlig for selskapet. Rana kommune har 70 % av innbyggertallet i regionen, men skal ha 47,6 % av andelene. Begrunnelsen ligger i at dette er et interkommunalt organ og da er det ikke naturlig at en av kommunene skal ha over halvparten av eierandelene. Det ville isåfall betydd at en kommunene alene kunne bestemme alt i selskapet.

Deltakerkommunenes eier og ansvarsandeler blir slik:
Hemnes kommune 14,30 %
Lurøy kommune 9,52 %
Nesna kommune 9,52 %
Rana kommune 47,62 %
Rødøy kommune 9,52 %
Træna kommune 9,52 %
Ved pas, kl 11:10

2003 februar

Nordfjorden i Rødøy med i ny marin verneplan

Nyheter
Rødøy kommune – Nettavisa Polarsirkelen
20/02 2003
Nordfjorden i Rødøy med i ny marin verneplan


Nordfjorden (foto:pas)

I forslaget til marin verneplan er syv områder fra Nordland tatt med og blant disse er Nordfjorden i Rødøy. Det betyr at selve Melfjorden, som har vært med i vurderingen, er tatt ut i det endelige forslaget. Dette samsvarer med Rødøy kommunes standpunkt som ikke har ønsket at det store Melfjordsystemet skulle vernes.

De syv områdene i Nordland er Vistenfjorden i Vevelstad kommune, Nordfjorden i Rødøy kommune, Saltstraumen i Bodø kommune (og en liten flik av Skjerstad kommune), Karlsøyvær i Bodø kommune (og en liten flik av Steigen kommune), Kaldvågfjorden og Husøyområdet i Hamarøy kommune, Tysfjorden i Tysfjord kommune, Andfjorden i Andøy kommune og Røstrevet utenfor Røst kommune.

Det er det nasjonale rådgivende utvalget for marint vern som nå har prioritert områder som bør utredes videre for marint vern. Utvalget for marin vaerneplan ble nedsatt av Miljøverndepartementet 15. mai 2001 og har forskningssjef Hein Rune Skjoldal ved Havforskningsinstituttet i Bergen som leder. Både Norges Fiskarlag, Norske Fiskeoppdretteres Forening og Norges Naturvernforbund er representert i utvalget.
Utvalget skal foreslå hvilke områder som bør utredes videre, valg av verneform, bruk av lovverk og forslag til verneregler.

Marine verneområder er en helt ny vernekategori og både lokale myndigheter og brukergrupper har vært skeptiske til å verne større kystområder under havoverflaten.
I sitt forslag sier utvalget at naturvernloven er den best egnede når formålet er vern av rent marine naturverdier av regional, nasjonal eller internasjonal verdi.
Vernekategorien naturreservat kan egne seg i mange tilfeller. Vernekategoriene nasjonalpark og landskapsvernområde kan anvendes for noen av områdene, der de har tilknytning til verneområder på land med samme vernekategori.

Utvalget viser til at arbeidet med ny biomangfoldlov og ny havressurslov forventes å gi mer hensiktsmessig hjemmelsgrunnlag fremover. I påvente av disse er det behov for midlertidige løsninger for å dekke behovene i marin verneplan, som utvalget vil arbeide videre med.

Generelt tilrådes strenge restriksjoner i forhold til inngrep i bunnen, for eksempel ved uttak av sand/grus og deponering av masser. Med hensyn på utnyttelse av levende ressurser og havbruksaktivitet tilrådes det liberale restriksjoner, men med nødvendig overvåking og kontroll for å sikre at verneverdiene ikke gradvis forringes.

I Nordland foregår det noe oppdrett, snurrevad- og trålfiskeri som kan påvirke naturverdiene innenfor foreslåtte områder. Utvalget tilrår at denne virksomheten i stor grad kan fortsette innenfor de foreslåtte områdene. Forutsetningen er at det ikke gir negativ påvirkning relatert til verneformålet, at det stilles strenge krav til overvåking av bunnsubstratet / bunndyrssamfunnene og at nærmere avgrensete områder avsettes som referanseområder uten slike aktiviteter.
Ved pas, kl 15:52

Stygge befolkningstall på Helgeland

Nyheter
Rødøy kommune Nettavisa Polarsirkelen 20/02 2003
Stygge befolkningstall på Helgeland


Steinkjerring (foto:pas)

Folketallet på Helgeland raser nedover. Bare to kommuner hadde vekst i folketallet i 2002; Leirfjord (+14)og Alstahaug (+8). Resten av Helgeland opplevde sterk nedgang og til sammen sank folketallet i regionen med 413 personer. Det viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) som er offentliggjort i dag.

Størst var nedgangen i Rana (-52), Lurøy (-50) og Bindal (-47). Men også Herøy (-42) og Rødøy (-41) hadde en sterk nedgang.

Det er flyttebevegelsene som utgjør størstedelen av folkenedgangen. I fjor flyttet det 2819 personer inn til Helgeland mens 3217 flyttet ut. Det ga en nettoflytting på –398.
Fødselsoverskottet var også negativt med 815 fødte og 835 døde som ga en netto på –15.

I hele Nordland sank folketallet med 593 personer i løpet av 2002.
Ved pas, kl 12:15

Rødøy distriktsfiskerlag protesterer mot torskefiskereguleringene

Nyheter
Rødøy kommune – Nettavisa Polarsirkelen 19/02 2003
Rødøy distriktsfiskerlag protesterer mot torskefiskereguleringene


Fiskemottak (foto:pas)

I en uttalelse ber distriktsfiskerlaget i Rødøy om at alle ordførerne på Ytre Helgeland engasjerer seg til kamp mot reguleringsregimet som er innført i torskefiskeriene. Uroen knytter seg særlig til vinterens torskefiske for fartøyer over 15 meter og periodiseringen for kystflåten.

Uttalelsen i sin helhet lyder slik:

Rødøy Distriktsfiskerlag ser med bekymring på utviklingen i vinterens torskefiske for fartøyene over 15 m. Med kappfiske og påfølgende leveringsproblemer, som resultat. Erfaringene fra de siste års fiske viser også at det både fra flåteleddet og fra industrien er tendenser til å sette kvaliteten til side. Dette er forhold som vi som fiskerinasjon ikke kan være bekjent av, det som kommer på markedene av dårlig kvalitet det ene året må fiskerne som kjent betale for det neste år.

Fiskerne og lagene har de siste år krevd stabile rammebetingelser, men opplever at myndighetenes reguleringer stadig har forverret fiskernes situasjon. Fra myndighetene har det i forhold til kritikken vært sagt at fiskerne har fått det slik som reguleringsrådet har foreslått.

Hvis fiskerlagets representanter er medskyldig i den situasjonen som er oppstått og som vi ser i ” Fiskeribladet ” at Norges Fiskarlag krever å få forandret, synes vi at en naturlig konsekvens blir at fiskerlaget tar initiativ til at reguleringsrådet møtes igjen og gir nytt råd til myndighetene.

Laget ser det som en omgåelse av stortingets intensjoner at hensynet til industriens råstoffbehov om høsten overføres fra trålerne / havfiskeflåten og til kystflåten, all den tid det er bestemt at trålerflåten skal være et supplement til kystflåten.
Laget vil samtidig minne om at fiskeriministeren ved sin tiltredelse forkynte at han skulle gjøre kystflåten lønnsom, samtidig som det skulle ryddes opp i diverse regelverk for utøvelsen av fisket, slik at fiskerne skulle få en lettere hverdag å forholde seg til. Etter lagets mening har det motsatte vist seg.
Ved pas, kl 14:35

Elg i Rødøy

Nyheter
Rødøy kommune – internettavisa Polarsirkelen 16/02 2003
Nytt rekordår for elgjakta i Rødøy

Elgkalv (foto:)

Ifjor ble det felt 30 elg i Rødøy og det er 2 færre enn i 2001. Det ble felt 58,8 prosent av kvota i 2002 og dette er en god del lavere enn 2001 da det ble tatt 74,4 prosent. Men 2002 er likevel et toppår og markerer at elgstammen i Rødøy er stor og stabil. De fire siste åra har jakta gitt et stadig større utbytte. I 1999 ble det felt 20 dyr, i 2000 ble det felt 27 dyr, i 2001 32 dyr og altså 30 i fjor. Til sammen-ligning lå avskytingen i perioden 1990-95 på omkring 10 dyr. Og med 30 felte dyr klatrer Rødøy nærmere de tradisjonelt sterke elgkommunene som for eksempel Hemnes som "bare" felte 35 dyr ifjor. Det er en tydelig utvikling at elgstammen vokser på hele Ytre Helgeland mens den stagnerer på innlandet. Av de 30 dyrene felt i Rødøy var 18 hunndyr og 12 hanndyr. Det var 12 kalver, 8 ungdyr og 10 eldre dyr.

I hele Nordland ble det i 2002 felt 2.271 elg og det utgjorde en felllingsprosent på 81,5. Det er Helgeland som dominerer og her felles 65 % av det totale antall dyr i fylket. Flest elg ble felt i Brønnøy med 255, etterfulgt av Bindal og Vefsn begge med 230.

Vega var eneste kommune som felte hele kvota som var på 21 dyr. Vevelstad og Rødøy hadde den laveste fellingsprosenten av Helgelandskommunene.
Ved pas, kl 21:04

Fylkestinget vil gi tilskott til venterom for

Nyheter
Nettavis Polarsirkenen 06/02 2003

Fylkestinget vil gi tilskott til venterom for hurtigbåtene


Kaiskur Nordnesøy (foto:pas)

På fylkestingets samling neste uke legges det fram en egen sak om å gi tilskott til bygging av venterom og leskur for hurtigbåtene. Det skjer ved at fylkesrådet foreslår at vedtektene for det gamle kaifondet utvides slik at kaieiere i framtida kan søke om støtte til oppføring av venteriom og leskur. Til nå har det fylkeskommunale kaifondet bare gitt tilskott til bygging og større reparasjoner av selve kaiene.

Der var Kystpartiet som på fylkestingets samling i februar ifjor tok opp spørsmålet om å kartlegge behovet for leskur for hurtigbåtene. Dengang svarte fylkesrådet at det ville be trafikkselskapene om en tilbakemelding over hvor det var etablert leskur og hvor selskapene mente det burde etableres leskur. Oversikten fra selskapene som nå foreligger, viser at det er behov for 44 nye leskur og 6 nye venterom på kaiene i hele Nordland fylke. Det er beregnet at en slik utbygging vil komme til å koste 2,5 millioner kroner.

I saken heter det at en ønsker å gi støtte både til leskur og venterom. Fylkeskommunen har definert leskur som "uoppvarmet skur, jamfør skur for busstopp", mens venterom defineres som "oppvarmet rom med toalett".
Ved pas, kl 19:15

Rømt oppdrettslaks i Holandsfjorden

Nyheter
Rødøy kommune – Nettavisa Polarsirkelen
05/02 2003
Rømt oppdrettslaks i Holandsfjorden

Lakseoppdrett (foto:pas)

Flere titalls tusen laks med en snittsvekt på 1,1 kilo er rømt fra Torris Products anlegg i Skålsvika i Holandsfjorden. Dette skal ha skjedd i en gang i perioden 1-3 februar og årsaken skal være hull i not. Fylkesmannen i Nordland har idag gjort vedtak om tillatelse til oppfisking av den rømte oppdrettsfisken og tillatelsen gjelder for perioden 5. februar til 3. mars. Det kan brukes vanlig sportfiskeutstyr, settegarn, krokgarn, drivgarn, kastenot, dorg og oter. Tillatt fiskeområde er Holandsfjorden, Skarsfjorden og Bjærangsfjorden.
Ved pas, kl 21:33

Ny NEX-hurtigbåt på prøvetur idag

Nyheter 03/02 2003
Ny NEX-hurtigbåt på prøvetur idag

M/S Børtind (foto:(ovds))
Arbeidet med de nye hurtigbåtene som skal settes inn i NEX-ruta går helt etter planen. I dag gjennomførte den ene av båtene, ”M/S Børtind”, sin første prøvetur etter at den ble sjøsatt 17. januar iår. Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS) opplyser at prøveturen var vellykket, men det gjenstår enda en del prøver og justeringer før de sendes fra Australia med båt i april måned.
OVDS mener at alt går etter planen og det betyr at båtene skal være klare til å bli innsatt i ruta i juni måned, etter at nødvendige tester er gjennomført.

Børtind er altså navnet på den ene båten, den andre har fått navnet Steigtind.
Hoveddata på båtene er:
Lengde: 41,3 m
Bredde: 12,0 m
Hastighet: 35 knop
Passasjer: 214
Last: 30 paller
Ved pas, kl 18:12

2003 desember

Søker nye laksekonsesjoner i Rødøy og Lurøy

Nyheter 02/12 2003
Søker nye laksekonsesjoner i Rødøy og Lurøy

Lakseoppdrett (foto:pas)
To oppdrettere i Rødøy og to oppdrettere i Lurøy er blant søkerne som nå kjemper om de 9 utlyste laksekonsesjonene i Nordland. Da søknadsfristen gikk ut i midten av november hadde Selsøyvik Havbruk AS og Seafarm Invest AS søkt på tildeling av konsesjon i Rødøy, mens Kvarøy Fiskeoppdrett AS og Lovundlaks AS hadde søkt konsesjon i Lurøy. Ingen har søkt konsesjon i Meløy kommune i denne runden.
Det er til sammen 22 søkere til de 9 utlyste konsesjonene i Nordland og noen hare søkt om flere konsesjoner. Fjord Seafood AS har meldt interesse for hele 8 nye konsesjoner. På landsplan er det kommet inn 140 søkere til de 60 utlyste oppdrettskonsesjonene. Selv om det er 10 konsesjoner utlyst i Finmark er det ikke kommet inn noen søkere. I Troms er det 7 søkere på 7 utlyste konsesjoner.
Det er fiskeridirektoratet som tildeler konsesjonene og det er ventet at resultatet er klart i neste uke. I denne runden vil tildelingen skje uten at fylkeskommunene skal komme med anbefalinger.
Ved pas, kl 21:12